Pinse kommer fra det greske ordet «pentekoste» som betyr den femtiende, og feires 50 dager etter 1. påskedag (og ti dager etter Kristi himmelfart). Opprinnelig var pinsen en jødisk fest som markerte avslutningen på påsken og at Moses fikk de ti bud på Sinai. I kristendommen markerer høytiden at Den Hellige Ånd ble sendt til disiplene, og at disse dermed ble i stand til å forkynne evangeliene på alle verdens språk. Fordi det nye testamentet forteller om så mange mye troende, ble også dette ble også et symbol på «den verdensvide kirke» og regnes derfor for kirkens fødselsdag.
Pinsen i bibelen
Pinsens bakteppe er fortellingen om Babels tårn fra det gamle testamentet: Menneskene ville nå til himmelen ved å bygge et høyt tårn, men i sin streben etter å sette seg selv høyest mistet de kommunikasjonen med hverandre (derav uttrykket babling). De som før snakket samme språk, forstod ikke lenger hverandre. Byggingen opphørte og menneskene ble spredt over hele jorden.
I det nye testamentet gjenopprettes kommunikasjonen mellom menneskene ved at Den Hellige Ånd kommer ned til disiplene som en kraftig vind, og setter seg på dem som tunger av ild. Tilstedeværelsen gir dem evnen til å forkynne evangeliene på fremmede språk, og gir alle rundt dem muligheten til å forstå budskapet på både eget morsmål og på ‘sitt hjertes språk’.
Pinsen for oss i dag
Pinsen er det usynlige nærværets høytid: Som den livsnødvendige pusten vi puster, men som vi ikke ser. Som livskraften inne i alt levende.
I de vediske skriftene kaller de denne livskraften prāṇa (प्राण),
i jødedommen er det den guddommelige kraft og innflytelsen over universet, i Bahai ser man på det som bindeleddet mellom Gud og menneske. For meg er alle disse uttrykk for samme sannhet.
Som både stille pust og kraftig vind beveger det usynlige nærværet seg gjennom alt liv. Usynlig i seg selv, men med svært synlige konsekvenser. Det er livet som magisk skapes i mors mage, kraften som bærer deg gjennom livet, og det som ebber ut når døden overtar. Det er magefølelsen din, det som gir styrke og håp når livet er tøft, magien og kjemien mellom mennesker, og det som gjør at rettferdighet og sannhet vinner frem til sist.
Og dette er det vi feirer i pinsen.. Bruk fridagen til å kjenne på det?